Artsbeskrivelse:

Sandfirfisle, Lacerta agilis Linnaeus, 1758

Harald Gjerde

Sandfirfisle, Lacerta agilis, er norges 13. herptilart (7 amfibier, 6 reptiler). Med en rekke bestander er den funnet i Fredrikstad og Sarpsborg. Hele 200 dyr er funnet. Den står nå i fare for utryddelse da Artsdatabanken har oppført den som en fremmed art.


Gjerde, Harald. (2023-07-28). Artsbeskrivelse: Sandfirfisle Lacerta agilis. [online].  - 1. utg. - Oslo : Harald Gjerde - URL: http://herptiler.no/arter/sandfirfisle/20230728.htm

Sandfirfisle har sin nærmeste utbredelse i Sverige ved Källvik i Strømstad. I Sverige finnes den også mye lenger nord i kjøligere klima enn vi har i Viken. Bl.a. ved Carlstad. Både norsk feltherpetologisk forum og privatpersoner har hatt sporadiske turer i aktuelle habitater ved svenskegrense. Men uten hell. I 2022 søkte herptilgruppa til NZF om midler og tilladelse til kartlegging og fangst i østre Viken. I 2023 ble den oppført i Artsdatabankens fremmedartsliste. Dette betyr at det er registrert som en unaturlig art som ikke er ønsket i Norge. Konsekvensen blir at myndighetene vil sett i gang tiltak for å utrydde.

    © Christoph Caina
   

Sandfirfisle ble funnet i Norge i 2023. En rekke bestander på til sammen 200 individer er blitt funnet i Fredrikstad og Sarpsborg. © Christoph Caina (2012)

     
    © Krzysztof Mizera
   

Sandfirfisle hunn mangler de grønne fargene, men kjennetegnes på de store flekkene langs ryggen og siden. © Krzysztof Mizera (2011)

     
    © Harald Gjerde
   

Klassisk biotop for sandfirfisle.© Harald Gjerde (2007)

     
    © Harald Gjerde
    Sandfirfisle er vanlig i østlige sentraleuropa. IUCN (2022)
     
    © Harald Gjerde
   

Utbredelse i Sverige. Klikk på kartet for å komme inn på observasjoene. Kart: Artsfakta.se

     

Beskrivelse av arten (identifisering)
Den er gråbrun med mørke og lyse flekker langs kroppen på ryggen og siden. Hannene kan være noe grønn foran på buken. I parringstiden får hannene en kraftigere og mer utbredt grønnfarge. Enkelte hanner kan bli nesten helt grønn. Lenger syd kan de bli 27 cm lange, men i Norden er lengst individ målt til 22,6 cm. De er større enn skogfirfisle. Kjennetegnes med det store hodet og at hodet og kroppen er hevet over bakken. (Skogfirfisle er mer trykket til bakken, lever i tett vegetasjon og mer sky.) Det finnes flere underarter, men Lacerta agilis agilis er den som finnes i Skandinavia. Rett øst for Finland finnes L. a. exigua som har en rustrød rygg.

Levevis
Levested er ofte sydvendte åpne områder bestående av fjell, jord eller sand. De lever på bakken og er avhengig av høy temperatur for å være i aktivitet. Egnede biotoper får vi langs jernbaner, campingplasser og badestrender. Steingjerder i jordbrukslandskap er også egnede steder. Men det forutsetter høyt nok mikroklima og åpne bare partier (jord, sand, fjell) på 1m² for solbading.
        Levevis: Disse lever i små kolonier fra 5- 20 dyr. Hannene er territorielle og holder seg i et 60 m² sort område. De beveger seg ikke mer enn 10 meter fra sitt hull. Flere kolonier kan grense til hverandre, men sjelden flere enn 100 dyr i et område. Den tilstreber en kroppstemperatur på 34-35°C. Dersom den oppnår denne temperaturen etter 5 minutters solbading kan den være i aktivitet i 30 minutter. Dersom temperaturen er lavere og/eller sola svakere vil den ved en kroppstemperatur på 25°C bruke 50% av tiden til solbading. Ved lavere temperatur vil de trekke seg tilbake til hulen sin som ikke lenger enn 10 meter unna. I naturen kan de normalt 5-6 år gamle, men ikke uvanlig 10 år. Svensk rekord er på 19 år.
        Formering: Hos denne arten er det hannene som er selektive ved valg av hunn. Grønnfargen blir kraftigere og mer utbredt på kroppen i parringssesongen. Fargen gjenspeiler alder og styrke. Desto kraftigere grønnfarge hannen har desto større og sterkere individet er og mulighet for å jage konkurrenter og finne make er tilsvarende større. Etter parring vil eggene utvikle seg i 1-1,5 måneder før hun legger dem. Hunnen legger 5-12 egg i klumper nedgrav 7-10 cm i løs jord eller sand. Overflaten må også være forholdsvis bar for at solvarmen skal komme ned i bakken. Et tynt lag med gress eller mose vil hindre dette. Eggene må ligge så grunt at de får nok varme fra sola, men samtidig såpass dypt at de ikke tørker ut. Derfor vil eggene ofte legges på bare områder, men samtidig i kort avstand til vegetasjon. Den graver ofte flere groper før den fornøyd. En 10 cm dyp grop kan den bruke 6-12 timer på. Dersom hunnen legger færre egg vil de bli tilsvarende større. Eggene er mindre når de legges, men svulmer opp ved å ta til seg fuktighet. Eggen utvikles i løpet av 70-80 dager dersom gjennomsnittstemperaturen er på 20°C. For at eggene skal klekkes må temperaturen i eggene være 18°C. Nyklekkede unger er ca. 6 cm lange hvorav halen utgjør 50% av lengden. De er nesten sorte, men blir fort lysere.
        Overvintring skjer normalt ikke lenger enn 700 meter fra sommeroppholdstedet. De er i stand til å bevege seg ned til 3,6°C. Overvintring skjer i ganger som de ofte graver selv. Dypeste kan være 1,5 meter dypt. Under dvale kan de tåle temperaturer ned til -1°C.
        Naturlige fiender vil bl.a være slettsnok. Den lever kun av reptiler og er varmekjær. I tillegg til flere fuglearter som kan ta sandfirfisle, men utgjør ikke en vesentlig del av deres diett. Imidlertid kan huskatt utgjøre en stor trussel lokalt. Har en huskatt fått nyss av en koloni kan den utrydde hele kolonien.

Utbredelse
Hovedutbredelsen er sentraleuropa og østover til Bajkalsjøen. I Norden finnes den i hele Danmark og sydvestre del av Finland.
     Sverige har den en tilnærmet sammenhengende utbredelse i meste av Götaland. Den totale svenske bestanden beregnet til 11.600 individer. Nordlige utbredelsen følger linje fra Göteborg til Stockholm med Väneren og Mälaren som nordgrense. Noen få isolerte metapopulasjoner finnes ved Strömstad (5 lokaliteter), Carlstad (4 lokalieter) og Mora (2 lokaliteter).

Utbredelse i Norge
I Norge er det mange egnede lokaliteter. Sannsynligheten for at den finnes i Østfold og Akershus er stor. Dette fordi den i Sverige har klarer seg i kjøligere klima (Carlstad & Mora). Samtidig har den tilhold tett opp til norskegrensen. Nærmeste lokalitet er 1 km fra Kornsjø (Halden kommune), med den er fra 1950-tallet. I Strömstad finnes den kun et par kilometer fra grensen. Spredning til Norge fra Strömstad er imidlertid lite sannsynelig da flere lange viker blokkerer for vandring mot nord. Imidlertid er Østfold dårlig kartlagt. Muligheten for at flere metapopulasjoner har klart seg uten at vi har oppdaget den er stor.
     I 2022 startet Joe Partyka fra Norsk Zoologisk Forening kartlegging i Østfold. Den er nå funnet i Østfold i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. Bestandene er beregnet til 200 individer. Dette betyr at den trolig er funnet på 20 forskjellige lokaliteter. Sommeren 2024 vil Norsk Feltherpetologisk Forum gjennomføre en detaljert kartlegging av bestandstørrelse og utbredelse som vil bli publisert på disse sidene.

Klimaendringer er positivt for arten
Klima er i stadig endring og går i bølger. Mange av disse er naturlige sykler. I perioder med varmere klima vil de varmekjære artene øke i antall og kunne spre seg til nye områder. Mobile arter som f.eks. villsvin vil vandre nordover. I kaldere perioder vil de gå tilbake i utbredelse og antall og i verste fall forsvinne. En varmekjær art som har så vidt klart seg er damfrosken ved Arendal. Klimaendring gjør nå at den vil ta seg opp igjen. Flere vil overleve og få mulighet til å spre seg.
     Sandfirfisle sin utbredelse i Norge er klimatisk betinget da den krever høyere temperatur og lengre sommer for at egg og unger skal kunne utvikle seg og bli store nok til å overleve vinteren. Derfor finnes den kun i områder hvor den gjennomsnittlige juli temperaturen er over 16°C. Dette har vi ikke i Norge. Men lokalklima på enkelte sydvendte skråninger kan makroklimaet være høyt nok til at enkelte lokale bestand har overlevd kuldeperioden vi nettopp har gått ut av.

Mennesklig påvirkning
Her i nord er temperatur den viktigste faktoren for å kunne overleve. Men for å kunne spre seg er den avhengig åpne korridorer. Utstrakt beite ved å fjerne busker og skog hjelper med spredning. Men fravær av skogbrann hindrer dem i å spre seg i områder med skog. Jernbane og veier kan også være korridorer for å spre seg.

Fremmedart myndighetene ønsker å utrydde
At sandfirfisle står på fremmedartslista betyr at den er uønsket i Norge. Konsekvensen kan være at de setter i gang tiltak for å fjerne den fra norsk natur slik de gjør med bl.a. villsvin og ulv. Derfor er det viktig å foreta en genetisk undersøkelse (slik det ble gjort med damfrosken i Arendal) for å få bekreftet om det er en innført eller naturlig art. Om det skulle vise seg at den er naturlig er faren for at Miljødirektoratet erklærer den for fremmed slik de har gjort med villsvin. Definisjon på fremmede arter er politisk styrt.


Mer informasjon
Artsdatabanken i Norge
Artsdatabanken i Sverige
Artsdatabanken i Finland
Wikipedia - eng
Terrariedjur.se
IUCN redlist
Lizard site (lacerta.de) - eng.
Litteratur (herptiler.no)

 

Litteratur
I henvisningene nedenfor brukes International Standard Bibliographic Description (ISBD) slik anbefalt av International Federation of Library Associations and Institutions (ILFA). Forfatter brukes som ordningsord.

Nordens padder og krypdyr. / Fog, Kåre & Adam Schmedes, Dorte Rosenørn de Lasson - [København] : G.E.C. Gad forlag - 365s. : fig. - 1. utg. 1987 - ISBN 82-12-02982-3

Åtgärdsprogram för sandödla, 2014-2017. / Berglind, Sven-Åke, Annica Gullberg & Mats Olsson - [Stockholm] : Naturvårdsvärket, 2013 - 56 s. : fig. - 1. utg. 2013, Rapport 6597 - ISBN 978-91-620-6597-3

Population dynamics and Conservation of the Sand Lizard (Lacerta agilis) on the Edge of its Range. / Berglind, Sven-Åke - [Sverige] : Uppsala Universitet, 2005 - 44 s. : fig. - Digital Comprehensive Summaries of Uppsala Dissertations from the Faculty of Science and Tecnology 41 - ISBN 91-554-6218-9

 


 

oppdatert 8. august 2023
Publisert 28. juli 2023
© herptiler.no